Snøen kom!

Tenk at me ikkje har fått snø før i vinter. Den 13. des snødde da for første gang her på Stamnes. Og i natt og til no har da nok ialle fall komt 25cm. Lyst og fint.

Oppgava mi i helseledelse er leverte inn til veiledning. Håper den ser nåkelunde ok ut. Men uansett trur eg ikkje eg gidda å gjera so mykje endringer på denna siden av jul. No har eg fått tid til å rydda og pynta litt. Men er langt fra ferdi. Eg har og klart å gjera navneskiltet våras ferdig. Eg fann ein Berner på Google og malte den eg. Tre "skorpa" so eg har malt på, sagde pappen og Iben ut i fjord høst. Et kjempe svært tre. Skal festa kjetting i det, og henge det opp utforbi.

Hundene går det kjempe fint med. Botoxen har vokst so mykje. Eg gleda meg til å vega ho på mandag når ho e tre veke. Ho e vorte stor no bere på nåken daga :-) Har begynnt å ta ho litt ut i stovo til oss, ho kjeda seg jo aleina i kassen sin.

Eg har også bestillt meg tur til Tyrkia i sommar. Skal reisa med ongane og søstra mi Iselin. Bror min og familie skal også. Turen går til Alanya i år igjen, og denne gang i heile 14 dager. Skal bli deilig og varmt. Puh...Roald skal vera heima med honnane, gidd ikkje vera med oss. he he. Eg går nok glipp av nåken utstillinga, men i år so får eg prioritera litt annerledes. Føler at eg og ongane fortjener da, forhåpentligvis e eg ferdig med master oppgava til ders. Skal ha eksamen i helseledelse 12. februa, så eg er nå forhåpentligvis i jobb om nåke mnd,.. Men eg skal nok få med meg ein del utstillinga alikavel, he he. Blir spennande ved Botox debut i ringen (nuffeklubben i forbindelse med nkk Bergen). Alltid spennande første gangen. Xingeren har jo blitt junior og no, so det blir og spennande. Håpa grisken får igjen litt pels til Ølen utstillinge, he he.

No skal eg på gløgg aften, so eg lyt vel begynna å laga meg klar....

Osterfjorden's Botox 1 veka

Hjelpe meg kor fort tida går.. Og godt e da, for de første dagane etter at valpene er født liker eg ikkje. Alt e so usikkert synes eg,. Men no går da kjempe fint, og da e SO gøy. I går var vendepunktet, da begynnte Botox'en å legga på seg, samt ho prøvde å gå litt på alle fira, men trynte titt og ofta så lang ho var... Så var da opp igjen. Skal sei ho har pågangsmot iallefall vetla nurket...
Ho har siden fødselen gått ned i vekt, men i dag er ho 20gram over fødselsvekta, so da e bra.
Eg gleda meg til ho kan begynna å vera meir med oss og dei andre honnane. Synes synd på ho dar ho ligg i den store kassen når Luna sjekker terrenget. Men enda e Luna iallefall 90% av tida oppe i kassen med valpen. Og Botox drikk og drikk, og sover litt innimellom :-)

I dag følte eg at eg kunne reisa fra luna og valpen ei stond for å få onnagjort litt julahandel (Roald låg å sov etter "nattevakta" so han hadde vel våkan dersom nåke hadde skjedd).
Når me snakka om mannen i huset, so har han fått seg ny jobb, HURRA! I tre år no har han kjørt nesten 50 mil 7 nett i veko (Stamnes - Sotra brua (Begen) - Aurland -Stamnes). Kun fri raude dagar. So no blir da luksus her, me kan jo faktisk finna på nåke i lag om kveldane og helgena. Kanskje han kan begynna å vera med meg på litt utstillinga? Da va jo faktisk ein felles hobby til å begynna med, heilt til han begynnte i denne jobben.

I mars skal eg og Grisken på konkurranse lydighetskurs med Øystein Ødegård. Da blir vanvittig kjekt og spennande, og sikker ekstremt lærerikt.

I forgårs hadde eg eit lite uhell... Eg og honnane var på tur bak i skogen her. Samt nabo honnen, kom dinglande etter. Han hang på foten til Xinger heile turen.. Gav ikkje fred. Eg gjekk å puffa han ned med et kraftig NEI. Men hjalp da? niks. Da me kom ned i tunet igjen, blei da kjempe intenst, og eg skulle skynda meg bort og puffa han ned. Og nåke skjedde. Kneet mitt med nytt korsbånd gjekk i ein rar vinkel, da rett og slett glapp ut på et eller anna vis. Fy F.... kor ilt da va. Ka sku eg gjera, honnane var lause og eg låg på bakken med dei smertena. Eg fekk bere gripa fatt i nabohunden og setta han i band utforbi, for eg veit at mine honna stikk ikkje av så lenge som ikkje nåken lokka dei. Dei vil helst vera med matmor. Hissig som et lemen (bitjo altso) fekk eg han til slutt i band. halveis krypande. So gjekk eg og honnane mine inn. Eg va gjørmeta fra topp til tå. Til slutt klarte eg å komma meg inn i stovo. Fram med is, opp med foten og smertestillande. Dar satt eg, såg ikkje lyst på livet nett då, med ein liten kvalp, og tre andre honna so krev sitt. Eg var rett og slett sikker på at korsbandet hadde slitna. Evt at min menisk som e brist i, hadde slitna tvert av. Når eg tenker meg om so sku eg kanskje aldri vå avla på eg heller. med HD, korsbandskade og menisk skade....Dårlige gener gitt! he he.. Da va ein liten digresjon. De lura kanskje på kordan da gjekk med honnden so sto i band på utstida?? He he. Eg fekk Iben til å ringa til naboen, med beskje om at honden var her...So den blei henta...
Men ingen skade skjedd i kneet hedigvis. Eg e so og sei heilt fint. Einaste eg kjenner no e hevelsen so trykker litt. Men den forsvinn vel den og tilslutt.
Ha ein fortsatt fin kveld alle sammen. Og fin førjuls tid!