Osterfjorden's Botox 1 veka

Hjelpe meg kor fort tida går.. Og godt e da, for de første dagane etter at valpene er født liker eg ikkje. Alt e so usikkert synes eg,. Men no går da kjempe fint, og da e SO gøy. I går var vendepunktet, da begynnte Botox'en å legga på seg, samt ho prøvde å gå litt på alle fira, men trynte titt og ofta så lang ho var... Så var da opp igjen. Skal sei ho har pågangsmot iallefall vetla nurket...
Ho har siden fødselen gått ned i vekt, men i dag er ho 20gram over fødselsvekta, so da e bra.
Eg gleda meg til ho kan begynna å vera meir med oss og dei andre honnane. Synes synd på ho dar ho ligg i den store kassen når Luna sjekker terrenget. Men enda e Luna iallefall 90% av tida oppe i kassen med valpen. Og Botox drikk og drikk, og sover litt innimellom :-)

I dag følte eg at eg kunne reisa fra luna og valpen ei stond for å få onnagjort litt julahandel (Roald låg å sov etter "nattevakta" so han hadde vel våkan dersom nåke hadde skjedd).
Når me snakka om mannen i huset, so har han fått seg ny jobb, HURRA! I tre år no har han kjørt nesten 50 mil 7 nett i veko (Stamnes - Sotra brua (Begen) - Aurland -Stamnes). Kun fri raude dagar. So no blir da luksus her, me kan jo faktisk finna på nåke i lag om kveldane og helgena. Kanskje han kan begynna å vera med meg på litt utstillinga? Da va jo faktisk ein felles hobby til å begynna med, heilt til han begynnte i denne jobben.

I mars skal eg og Grisken på konkurranse lydighetskurs med Øystein Ødegård. Da blir vanvittig kjekt og spennande, og sikker ekstremt lærerikt.

I forgårs hadde eg eit lite uhell... Eg og honnane var på tur bak i skogen her. Samt nabo honnen, kom dinglande etter. Han hang på foten til Xinger heile turen.. Gav ikkje fred. Eg gjekk å puffa han ned med et kraftig NEI. Men hjalp da? niks. Da me kom ned i tunet igjen, blei da kjempe intenst, og eg skulle skynda meg bort og puffa han ned. Og nåke skjedde. Kneet mitt med nytt korsbånd gjekk i ein rar vinkel, da rett og slett glapp ut på et eller anna vis. Fy F.... kor ilt da va. Ka sku eg gjera, honnane var lause og eg låg på bakken med dei smertena. Eg fekk bere gripa fatt i nabohunden og setta han i band utforbi, for eg veit at mine honna stikk ikkje av så lenge som ikkje nåken lokka dei. Dei vil helst vera med matmor. Hissig som et lemen (bitjo altso) fekk eg han til slutt i band. halveis krypande. So gjekk eg og honnane mine inn. Eg va gjørmeta fra topp til tå. Til slutt klarte eg å komma meg inn i stovo. Fram med is, opp med foten og smertestillande. Dar satt eg, såg ikkje lyst på livet nett då, med ein liten kvalp, og tre andre honna so krev sitt. Eg var rett og slett sikker på at korsbandet hadde slitna. Evt at min menisk som e brist i, hadde slitna tvert av. Når eg tenker meg om so sku eg kanskje aldri vå avla på eg heller. med HD, korsbandskade og menisk skade....Dårlige gener gitt! he he.. Da va ein liten digresjon. De lura kanskje på kordan da gjekk med honnden so sto i band på utstida?? He he. Eg fekk Iben til å ringa til naboen, med beskje om at honden var her...So den blei henta...
Men ingen skade skjedd i kneet hedigvis. Eg e so og sei heilt fint. Einaste eg kjenner no e hevelsen so trykker litt. Men den forsvinn vel den og tilslutt.
Ha ein fortsatt fin kveld alle sammen. Og fin førjuls tid!